17. oktober 2007

No more Kiwi..






Så var en epoke over i livet mitt..Kiwi-epoken! 10.3.2006 - 16.10.2007

I slutten av februar i 2006 bladde jeg gjennom noen stilling-ledig-annonser på Finn.no, og en av de var Kiwi Storgata 33. Jeg søkte igrunn på alle Kiwi-jobbene som lå ute da...men noen dager senere, da jeg satt på Blindern og drakk kaffe og spiste kake med Martine, ringte ei veldig blid og sprudlende jente (som jeg i ettertid har skjønt at var Heidi) og sa at jeg kunne komme på intervju gryyyytidlig på lørdag. Og det gjorde jeg. T-banen sto fast i snøen og jeg var forferdelig stressa! Men jeg rakk det akkurat. Det var et helt forfedelig intervju, skumle Tarjei spurte og gravde om alt som var, føltes mest som et avhør! Huff! Men jeg overlevde, og onsdag 8. mars, på selveste Kvinnedagen og greier, ringte denne sprudlende glade Heidi igjen og sa at jobben var min! Gud så glad som Gine ble! :D Fredag 10.mars var første arbeidsdag, skumle greier!! Men det gikk så det suste vettu! Naveed så sitt snitt til å slippe å gjøre så veldig mye, og sto istedet bak meg i kassa i 6 timer, bare for å fortelle meg PLU-koder og sånt! ;) Til og med Naveed var skummel den gangen!
Det spesielle med Kiwi var at det var den første jobben jeg har hatt der jeg faktisk har følt at jeg er en ansatt på linje med de andre der, og er en del av miljøet. De andre stedene jeg har jobba har jeg ikke akkurat vært på samme alder som de andre, og ikke passet inn i det hele tatt! Men det gjorde jeg på Kiwi, og så til de grader også! Fikk jo så mange gode venner der, og det var skikkelig gøy å komme på jobb! :D Spesielt morro var det selvfølgelig å jobbe med Anders, vi klarte aldri å oppføre oss! Det var kanskje ikke så lurt av oss å fylle munnen så full med NonStop at vi ikke klarte å puste ordentlig, for så å løpe til kassa når det plingte, eller hva Anders?? Det var kanskje heller ikke så lurt å tømme den bøtta med møkkete vann utover lageret, for så å rope ut en rekke mindre pene ord, akkurat i det porten går opp og en stakkars gammel dame omtrent får hjerteinfarkt rett utenfor? Kanskje ikke så lurt å blande New Energi inn i alt vi spiste heller?? ;) Morro hadde vi det ihvertfall! :D Det var et herlig miljø der nede, men så begynte plutselig den ene etter den andre å slutte da..og nå på slutten var det nesten ingen flere enn meg igjen fra det gode gamle miljøet..trist!
I januar hadde jeg en periode hvor jeg var skikkelig lei av at alle sluttet, og ble dritt lei hele Kiwi! Men så kom plutselig Tarjei bort en dag jeg satt og spiste lunsj, og dermed var jeg låseansvarlig! =) Det gjorde det hele myyyee bedre, og jeg likte meg på Kiwi igjen! Helt til nesten alle av de gode gamle hadde sluttet..Kiwi blir aldri det samme uten..men nå er jo ikke jeg en del av det der lengre heller så..

Jeg har tjent neeesten så mye som jeg har lov å tjene da jeg har studielån. Vil jo ikke miste stipendet mitt, og de få tusenlappene jeg har igjen å tjene vil jeg jo heller tjene som skrivetolk da, siden det er bittelittegranne mere studierelatert enn å løpe rundt i grønne klær og krangle med folk som ødelegger frukten vår og skal ha penger for den! *Hate frukt-og-grønt-garanti-misbrukere* Men iallefall da, så var det ingen annen mulighet enn å slutte. Har jo sett fram til dagen da jeg kan stemple ut for aller siste gang, og nyte tanken på å aldri mer skulle sitte der.. men så ble dagen egentlig bare litt vemodig! Kiwi-jobben har jo betydd mye for meg... *sukk* Savner det gooode gamle Kiwi-miljøet! Men for all del, vennskapene lever videre gjennom festen og alkoholen! ;) Og som Tarjei sa, "Du er fortsatt festsjefen vår Gine!"

Nå skal det sies at jeg vel eeegentlig bare har permisjon.. men vi får se om jeg noen gang begynner igjen!
Lene stempler ut for aller
siste gang, til Anders store
fortvilelse!
Jeg var sistemann som gikk
på tirsdag, så ingen tok bilde
da jeg stemplet ut for
siste gang! =/




Anders fikk Kiwi-kake
av meg da han sluttet!
Ingen bakte Kiwi-kake
til meg da jeg sluttet! =P

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hadde jeg visst det skulle jeg ha tatt bilde når du stempla ut for siste gang og bakt en kjempe fin kake til deg!!:) Lene

Preben sa...

Jeg er veldig glad for denne epoken i ditt liv. Uten den epoken hadde faktisk hele mitt liv hvert HELT anderledes. Og jeg hadde kanskje fortsatt aa veare i utlandet. Jeg hadde ikke kjent deg eller lise, og jeg hadde ikke hatt fast dublin-besoek :).

Trist epoken er over, men godt at vaart vennskap var et resultat av den.